Skråblikk på luftfart og overtro.

Forskere har funnet ut at kvinner som regel er redde for å styrte, mens menn har generell høydeskrekk. Menn vil med andre ord ned på bakken, mens kvinner helst vil unngå det for enhver pris. Det er ofte et snev av klaustrofobi inne i bildet også, for begge kjønn. Heldige er de som kan reise 1.kl.med god plass rundt seg. Bransjen gjør sitt for å ikke uroe passasjerer, spesielt de overtroiske. Rad 13 er borte hos mange flyselskaper. Noen flyplasser har til og med fjernet gate 13. I Japan er 4 et uheldig tall, fordi uttalen minner om ordet død. Tallet ni er heller ikke bra der, fordi lyden av ni minner om ordet for tortur. Derfor har selskapet All Nippon fjernet radene 4, 9 og 13.  JAL har fjernet kun 13, og håper nok på rett uttale av andre ord. Det sies at i USA, er det merkbar nedgang i trafikken på fredag den 13. Kineserne er glade i tallet 8, fordi uttalen minner om ordet som betyr < å tilegne seg rikdom>, og det finnes rutenummer mellom New York og Beijing med flight nummer 888. Som United flight 888 New York – Beijing, som letter midt på dagen. Skikkelig flyskrekk er nå anerkjent fobi, aviofobi.

Hvor vanlig er flyskrekk?

Forekomsten av flyskrekk har vært undersøkt i noen få land, studier i Norge har vist at hele 46 % av og til var redde for å fly. 24 % var alltid litt redde, mens 5 % aldri fløy på grunn av redsel. 14 % av kvinnene og 3 % av mennene var så redde at det svarte til det som kan klassifiseres som flyfobi. Det var altså flere kvinner enn menn som var redde, og det var frykten for turbulens, problemer med motoren og kollisjon i luften som gav størst ubehag. Menn var redde for det samme, men i en annen rekkefølge. For dem kom kollisjon i luften på første plass, etterfulgt av turbulens og problemer med motoren. Menn var også mer plaget enn kvinner med følelsen av ikke å ha kontroll. Hos 8 % var flyredselen utløst av en spesielt skremmende flytur. Flyredsel økte med økende alder, og enker var mer plaget enn gifte. Husmødre og pensjonister var mer plaget enn andre yrkesgrupper. Omtrent halvparten av de spurte brukte alkohol under flyturer.

Hvorfor er kvinner mer redde enn menn?

Kvinner har oftere fobiske plager enn menn. Det skyldes ikke bare at de er mer villige til å innrømme sine plager, men at menn også i større utstrekning prøver å løse sine problemer på andre måter, f.eks. ved å bruke alkohol.

Hvorfor er da så mange redde?

Det har nok flere årsaker. Vi skal huske på at selv om den første flygingen fant sted i 1903. er det først de siste 50 årene at ruteflyging er blitt vanlig. Å bevege seg i luften er noe mange ikke har vennet seg til fordi de flyr sjelden. Å sitte fastspent i et sete prisgitt andres kontroll og oppleve ukjente lyder og bevegelser kan virke skremmende. Mangel på kunnskaper om flyging kan skape utrygghet, og dette at flyulykker får så stor medieomtale kan forsterke forestillingen om at det er farlig å fly. I virkeligheten er fly vår tids tryggeste framkomstmiddel, og langt sikrere enn bil som de fleste ikke er redde for å ferdes i.

• REDD FOR TURBULENS? 
  Turbulens kan være ubehagelig, men det er ikke farlig. 
  Flyet er bygget for å tåle ekstreme påkjenninger.
   

• REDD FOR AT FLYET SKAL FALLE? 
  Fordi vi har en innebygget reflektorisk redsel for å falle, merker vi mennesker den minste fallbevegelse. I blant har vi følelsen av at et fly faller flere meter, for ikke å si flere hundre meter - i virkeligheten dreier det seg snarere om centimeter. Hvis et fly falt kun noen meter, ville alle løse gjenstander, og passasjerer som ikke var fastspent, fare opp i taket - og det er det ikke ofte man opplever. Sammenlign hvor lite kaffekoppen din beveger seg i flyet - mot hvordan den ville oppføre seg i en bil på en rett motorvei. I kraftig turbulens, som helst forekommer på oversjøiske lange ruter opp i de såkalte jetstreams vindene, har det hendt at fly har mistet en god del meter høyde, men er en spent fast med setebeltet, er det ikke problem. Husk at det alltid er en god regel å sitte fastspent i flyet når du sitter. Det er ikke for ingenting at det opplyses om det i flyet.
   

• REDD FOR AT NABOENS MOBILTELEFON SKAL FORSTYRRE DE ELEKTRONISKE INSTRUMENTENE I COCKPITEN? 
  Ingen fare; hvis det er tegn til slike forstyrrelser fra kabinen, blir det gitt beskjed fra cockpiten.
   

• REDD FOR AT LYNET SKAL SLÅ NED I FLYET? 
  Fordi flyet ikke har kontakt med jorden, blir det ikke noe egentlig lynnedslag.  Lynet passerer på utsiden av flyet og går gjerne ut gjennom lynavlederne ytterst på vingene. Lynnedslag KAN i sjeldne tilfeller påvirke instrumentene ombord, i så fall vil flyet gå ned på nærmeste flyplass. I alle fall blir flyet kontrollert ekstra nøye etter at det har vært utsatt for lyn.
   

• REDD FOR AT MOTORENE SKAL STANSE OG FLYET FALLE RETT NED? 
  Alle passasjerfly her minst to motorer, og de kan både fly og lande med bare en motor. Det stilles strenge krav til dette. Dessuten er moderne jetmotorer noe av det mest pålitelige som er laget av mennesker.
  Og selv om begge eller alle motorene stanset - ville ikke flyet falle rett ned, men fortsette som et seilfly. Hvor lang avhenging av høyden det befinner seg i. Det er da mulig å seile lang og foreta en landing på flyplass. Eller på en gresslette, som en Boing 737 gjorde en gang i Usa.

• REDD FOR BRANN I EN MOTOR? 
  
  Det KAN oppstå brann i en motor. Det finnes instrumenter som straks vil varsle om dette, og i så fall kan flygerne sprøyte brannslukningsvæske inn i motoren slik at brannen isoleres  og slukkes, og motoren settes ut av funksjon.
   

• REDD FORDI FLYGEREN SER SÅ UNG OG UERFAREN UT? 
  Da er det trygt å vite at flygeren har mye erfaring og trening før det er lov å fly passasjerer, og det alltid er en meget erfaren kaptein på siden - og at det stilles store opptakskrav både når det gjelder fysisk og psykisk helse. Det finnes også strenge regler for hvor lenge  og hvor mange landinger flygere kan ha uten å hvile. De gjennomgår grundige helsesjekker med jevne mellomrom, og kravene til avhold fra alkohol er meget strenge.
   

• REDD FOR AT DET SKAL BLI BRANN INNE I FLYET? 
  Det er lite sannsynlig, alt i kabinen er laget av brannsikkert materiale.

• REDD FOR AT FLYET SKAL KOLLIDERE MED ET ANNET FLY I LUFTEN? 
  På og nær flyplassene er det flygelederne i kontrolltårnet som bestemmer når og hvor flyene skal fly og gir nødvendige beskjeder til flygerne. I kontrolltårnet er der også radar hvor flygelederne kan følge flyet så lenge det befinner seg i deres kontrollområde. De har et nummer på hvert fly slik at de ser hvilket fly som befinner seg hvor, og de vet hvilken retning flyet flyr i, hvor fort det flyr og hvilken høyde det har. Flyene har også eget antikollisjonsystem som gir beskjed om et annet fly nærmer seg i samme høyde med reting imot. Da gir systeme beskjed om å gå opp eller ned, og pilotene kan strygt følge instruksene til dette systemet, som heter TCAS (Traffic Collision Avoidance System)
   

• REDD FOR AT FLYET DITT KAN FLY SEG VILL? 
  Flyet flys på såkalte airways. Det er som usynlige motorveier i luften. Det er flere instrumenter i flyet som passer på at flyet befinner seg på eksakt rute og høyde. Ved et minste avvik får pilotene beskjed om det. Flygeleder på kontrollsentraler passer på ved radare, og kan også se at flyet er nøyaktig der det skal være. Alarmer blinker om flyet f.eks er lavere ann det skal være.
   

• REDD NÅR DU HØRER AT LYDEN I MOTOREN FORANDRER SEG? 
  

  Motorkraften justeres mange ganger i løpet av en flytur, og lyden kan da forandre seg mye også. Kort tid etter avgang justeres motorkraften noe, fra avgang til klatre setting. Når flyet er kommet opp i marsjhøyde, trenger det ikke så mye motorkraft, og lyden i motoren vil forandre seg da også. I blant hender det at flygeren får beskjed om å gå litt opp eller litt ned under flyturen, da vil også lyden forandre seg. Når flyet begynner å gå ned, endres også lyden.